Et dikt om vold fra ChatGpt 3,5

I en verden så full av smerte og skrik,

Der voldens mørke skygge kveler lyset,

En tåre renner, et hjerte brister,

Mennesker mister sin tro, sin tillit.

Hånd mot hånd, knyttet i raseri,

Ingen hører den tause bønn om fred.

Blikk som møter, fylt av frykt og sorg,

Hva har vi gjort, hva har vi blitt?

Ingen vei tilbake, men håpet lever,

Vi må stå sammen, heve våre stemmer.

Kjærlighetens kraft kan knekke lenker,

Forlate voldens vei, finne lyset igjen.

Lys i mørket, en gnist av håp,

Hender strakt ut, barmhjertighetens bånd.

La oss bygge broer, la sårene gro,

For i fredens favn kan vi finne ro.